Du har nettopp registrert deg som turistfiskebedrift, eller vurderer å gjøre det. Du vet at det finnes noe som heter fangstrapportering, men er usikker på hva det egentlig innebærer i praksis. Hvilke fiskearter gjelder det? Hvor ofte må du rapportere? Og hva skjer de dagene gjestene ikke får fisk?

Kort svar

Registrerte turistfiskebedrifter plikter å rapportere gjestenes fangst av seks arter (torsk, sei, kveite, uer, steinbit, hyse) daglig per opphold, også dager uten fangst. Fra 2022 kreves godkjent digital løsning. Se komplett veiledning på fangstrapportering for turistfiske.

Denne guiden gir deg det du trenger for å komme i gang, uten unødvendig fagspråk.

Hva er fangstrapportering, og hvorfor finnes det?

Fangstrapportering er den løpende dokumentasjonen av hva gjestene dine fanger, dag for dag gjennom hele fiskeperioden. Regelverket er fastsatt i Forskrift om rapportering av fangster fra turistfiskevirksomheter (FOR-2017-12-20-2445), og plikten til å rapportere daglig er tydeliggjort i Forskrift om turistfiskevirksomheter § 3 (FOR-2017-07-05-1141).

Bakgrunnen er ikke byråkrati for byråkratiets skyld. Staten trenger oversikt over ressursuttaket fra norske havområder, og turistfiske er en del av det bildet. For deg som utleier betyr det at du er del av en sporbar kjede fra fangst til eventuell utførsel av fisk fra Norge.

Det er også en praktisk kobling: uten fullstendig og godkjent fangstrapportering kan du ikke utstede utførselsdokumentasjon til gjestene dine. De dokumentene trenger gjestene dersom de skal ta fisk med hjem over grensen.

Tre begreper du bør kjenne til

Mange som er nye i dette, blander tre ting som faktisk er forskjellige:

Intern dokumentasjon er notatene og oversiktene du holder selv: hvem som fisket, når og fra hvilken båt. Dette er grunnlaget du bygger rapporteringen på.

Fangstrapportering er den offisielle innrapporteringen til Fiskeridirektoratet. Det er denne plikten som gjelder daglig per opphold og art, og som krever godkjente digitale systemer fra og med 2022.

Utførselsdokument (også kalt eksportdokument) er dokumentet gjestene trenger for å ta fisk ut av Norge. Dette kan du ikke utstede før fangstrapporteringen for oppholdet er komplett og godkjent.

Rekkefølgen er fast: intern dokumentasjon gir grunnlag for fangstrapportering, og godkjent fangstrapportering gir grunnlag for utførselsdokument. Hopper du over ett ledd, stopper kjeden opp.

Hvilke arter skal rapporteres?

Forskriften lister seks arter som pliktig å rapportere:

  • Torsk
  • Sei
  • Kveite
  • Uer
  • Steinbit
  • Hyse

Det betyr ikke at annen fangst er uinteressant, men det er disse seks som utløser rapporteringsplikten. Fanger gjestene bare lyr, makrell eller andre arter som ikke er på listen, er du ikke pliktig til å rapportere det inn etter denne forskriften, men du bør uansett ha oversikt over hva som tas om bord.

Et praktisk tips: ikke anta at gjestene kjenner norske artsnavn. En tysk gjest kjenner gjerne torsken som «Dorsch» og seien som «Köhler». Hvis systemet du bruker ikke hjelper gjestene til å velge riktig art, risikerer du feil i rapporteringen som du må rydde opp i etterpå.

Hvor ofte skal du rapportere?

Svaret er enkelt: daglig. FOR-2017-07-05-1141 § 3 er tydelig på at turistfiskevirksomheter skal rapportere gjestenes fangster til Fiskeridirektoratet daglig.

Det betyr ikke én gang i uken, ikke ved utsjekk, og ikke “når du husker det”. Det betyr én rapport per dag per opphold, for hver art som er fanget. Har gjestene fisket tre dager, skal det ligge tre daglige rapporter i systemet.

Dette er også grunnen til at daglig fangstrapportering i praksis krever en rutine, ikke bare gode intensjoner. En lapp på kjøkkenbordet holder sjelden gjennom en hel fiskeuke, særlig ikke hvis du har overlappende opphold eller gjester som snakker lite norsk.

Hva med dager uten fangst?

Her er noe mange overser: nullfangst skal også rapporteres. Forskriften er eksplisitt: «Også fisketurer uten fangst av de nevnte arter skal rapporteres (nullfangst).»

Har gjestene vært ute med båten og ikke fått noe, er det altså ikke nok å bare hoppe over den dagen. Du skal ha en registrering som viser at turen fant sted, men at fangsten var null.

Dette skaper mer hodebry enn nødvendig for mange nybegynnere. Problemet er at nullfangst er lett å glemme, gjestene husker ikke å si fra, og du tenker kanskje at “ingen fisk, ingenting å rapportere”. Men hull i rapporteringen for en fiskeperiode betyr at du ikke kan godkjenne og avslutte perioden, og dermed ikke kan utstede utførselsdokumentasjon.

Hvem har ansvaret?

Her er et viktig skille: virksomheten har ansvaret, men gjestene kan gjøre selve registreringen.

Det er du som utleier som er ansvarlig overfor Fiskeridirektoratet for at rapporteringen skjer, er korrekt og leveres i tide. At gjestene fysisk taster inn fangsten i et system fritar deg ikke for ansvaret, det er du som godkjenner og sender inn.

I praksis fungerer det best slik: gjestene registrerer sin egen fangst løpende hver dag, mens du har oversikt og godkjenner perioderapporteringen. Du beholder styringsretten, men slipper å jakte på informasjon i etterkant.

FOR-2017-07-05-1141 § 4 pålegger deg også å informere gjestene om reglene knyttet til fangstrapportering. Det er altså ikke nok å ha systemet på plass, gjestene må vite hva de skal gjøre og hvorfor.

Manuelt skjema eller digital løsning?

Fra og med 1. januar 2022 krever regelverket at fangstrapportering skjer via digitale systemer godkjent av Fiskeridirektoratet. Det er altså ikke lenger tilstrekkelig å sende inn papirskjemaer.

Manuelt skjema (det som tidligere fungerte) innebærer at du samler inn fangst på ark, og enten skriver eller legger inn dataene selv. Problemet med denne tilnærmingen er ikke bare at den er tidkrevende, du er også avhengig av at gjestene husker og kommuniserer korrekt. En tysk familie som har fisket seks timer og er slitne og sultne, fylte sjelden ut norske skjemaer presist.

Godkjent digital løsning betyr at du bruker et system som er satt opp for denne typen rapportering, der fangsten kobles til riktig opphold og art, nullfangst kan registreres, og rapporten sendes inn til Fiskeridirektoratet i riktig format. Fordelen er at du slipper dobbeltarbeid, reduserer feil og kan følge opp mangler før gjesten reiser.

En digital løsning senker også terskelen for gjestene. Kan de registrere fangst på sitt eget språk, norsk, engelsk eller tysk, uten å laste ned noe eller lage en konto, øker sjansen kraftig for at det faktisk skjer hver dag.

Hva skjer hvis du glemmer det?

Det korte svaret: du kan ikke utstede utførselsdokumentasjon, og du risikerer overtredelsesgebyr. Les mer om konsekvenser av manglende fangstrapportering hvis du vil ha en grundigere gjennomgang.

Det lange svaret er mer praktisk enn dramatisk: svake rapporteringsrutiner skaper stress rett ved avreise, når gjestene vil ha papirene sine og du oppdager at tre av fem fiskedager mangler registrering. Da sitter du og ringer gjester som allerede pakker bilen, og du kan ikke løse det raskt nok.

Gode rutiner handler derfor like mye om ro i hverdagen som om regelverksetterlevelse.

Kom i gang: fem ting å gjøre nå

Hvis du nettopp har registrert virksomheten, eller er i ferd med å gjøre det, er dette et godt utgangspunkt:

  1. Sjekk at du er registrert: registreringsplikt og frivillig registrering har egne regler, og begge medfører rapporteringsplikt.
  2. Velg en godkjent digital løsning, papirskjema holder ikke lenger.
  3. Sett opp rutinen ved innsjekk: forklar gjestene at fangst skal registreres daglig, også dager uten fangst.
  4. Bruk et system gjestene faktisk forstår, flerespråklig støtte gjør stor forskjell.
  5. Kontroller før du godkjenner: du er ansvarlig, og en siste gjennomgang koster lite tid.

Er du usikker på om du er registreringspliktig? Les om du må registrere turistfiskebedrift. Driver du som fritidsboligeier med utleie og båt? Se hva fangstrapporteringsplikten betyr for fritidsboligeiere.

Eksportfiske.no er bygget for nettopp denne situasjonen: gjestene registrerer fangst på sitt eget språk via en unik lenke du sender ved innsjekk, du beholder kontrollen og godkjenner perioden, og rapporteringen og utførselsdokumentasjonen henger automatisk sammen. Du kan se nærmere på løsningen her.

Kilder

Relaterte guider